- Kjør meg til nærmeste politistasjon, jeg blir holdt fanget av bakmenn som ikke en gang overvåker meg!

Den moderne busemannen: Menneskehandel

Det er ett poeng som aldri helt trekker inn i skallen til tilhengerne av sexkjøpsloven, og det er at menneskehandel ikke er det moderne slaveriet. Mange nigerianske sexarbeidere kan sikkert anses som kontraktstjenere. Hovedgrunnen til at menneskehandel er vanskelig å etterforske er ikke fordi ofrene frykter bakmenn, men fordi de ikke vil ut av situasjonen sin.

La det være klinkende klart at majoriteten av sexarbeidere ikke er ofre for menneskehandel, og av ofrene så er det bare en minoritet som er utsatt for tvang og trusler. Vi hører knapt om menneskehandel fra Øst-Europa nå til dags. Grunnen er at østeuropeere som oftest kan reise fritt til Vest-Europa. De trenger ikke ta kontakt med noe kriminelt nettverk for å arbeide i Europas rikere deler, men det samme gjelder ikke for dem utenfor EU.

Afrikanske sexarbeidere er i dag de som hevdes være ofre for menneskehandel. Det er på grunn av Palermo-protokollen. Den sier at samtykke fra ofre ikke utelukker menneskehandel. Det kan være menneskehandel hvis noen utnytter offerets «sårbare situasjon». Her i Norge regnes visst å komme fra et u-land en «sårbar situasjon», hvis en skal gå ut fra domsavsigelser.

Mange av de norske menneskehandel-dommene, som jeg har lest, handler om å legge til rette for sexarbeidere ved å leie ut husrom. Tvang, trusler og voldtekt er i liten grad noe tema. I en sak var den tiltalte regnet som både offer og menneskehandler. Ofrene/slavene går som oftest fritt rundt, de har mobiltelefoner og de snakker gjerne med politifolk minst en gang i uka. Så hvordan er de ofre og slaver? Jo, mange av dem har gjeld.

Det er her den største gruppen av ofre for menneskehandel finnes, og det er personer som søker lykken i Europa. De tar en sjanse på å komme hit. Av og til blir de utnyttet. Av og til greier de betale ned gjelda si til kriminelle, og å bygge opp en liten formue.

Det har seg nemlig slik at kriminelle ikke smugler mennesker inn i Europa gratis. Som oftest ordner de et turistvisum for damene, og frakter dem til det sørlige EU. Mest sannsynligvis har det blitt betalt smørning til tjenestefolkene som innvilger visumene deres. Å kunne komme «lovlig» til EU koster, ifølge det jeg har lest i rapporter, fra 50 000 Euro og oppover. Disse pengene lånes ut på kreditt. Kvinnene må deretter bli sexarbeidere for å tilbakebetale dette, og majoriteten er også fullt klar over at de reiser til Europa for å bli sexarbeidere.

Det her man kan se konturene av mafiavirksomhet og menneskehandel. Men er ofrene som oftest utsatt for tvang? Nei, vanligvis ønsker de bare å tjene penger. Men man kan jo ikke sette seg i gjeld til kriminelle uten å betale, for det får vanligvis konsekvenser.

Tenk litt logisk på mediesaken om refleksjonsperioden. Politiet hevder nå at afrikanske sexarbeidere søker om refleksjonsperiode under instruks fra bakmenn. Det kan godt tenkes dette stemmer, men husk også på at kvinnene da vil snakke med politiet. Refleksjonsperioden er jo faktisk en ordning som tar sikte på hjelpe mennesker ut av menneskehandel, ved å gi dem trygt opphold, stønad og andre NAV-ordninger. Dette ville fungert hvis kvinnene faktisk var ofre som ville ut av tvangsprostitusjonen (og reise hjem til Afrika). Problemet er nok heller at kvinnene ønsker å tjene penger, og slett ikke vil hjem. Dette er ikke Lilya 4-ever, dette er virkeligheten. Forretningsmodellen fra Lilya 4-ever er for tidkrevende til at mange kriminelle ville legge ned tid og energi i den. Det finnes enklere måter for å tjene penger.

Jeg antar at ofrene kommer inn i EU med 90-dagers visum. Etter dette bor de antakeligvis ulovlig i Europa, eller så gjør de bruk av ordninger som asylsøknader eller refleksjonsperioden. La oss derfor gjøre et lite regnestykke: 90 dager + 6 måneders refleksjonsperiode blir rundt 270 dager. 50 000 Euro deles på 270 dager og blir 185 Euro hver dag. Hvis de tar omtrentlig 50 Euro for tjenestene sine så begynner de å tjene penger på dagens fjerde kunde.

Ut fra denne nyhetssaken er det ikke helt usannsynlig at ei afrikansk dame kan tjene over en nigeriansk månedslønn på en kveld. Vi må anta at afrikanske kvinner er økonomiske aktører. Hadde det ikke lønt seg ville rykteflommen gjøre at folk sluttet å komme til Europa.

Siden såpass mange velger å inngå avtale med de kriminelle nettverkene, så må jeg gå ut fra at det gir en økonomisk fortjeneste for ofrene. Selv om det sikkert kan være mange ødelagte menneskeskjebner i virksomheten. På sett og vis kan det sikkert sammenlignes med Klondike-gullrushet for mange, der inntjeningene såvidt dekket utgiftene for å grave opp gullet. Og de som satt igjen med den største fortjenesten var de som solgte gullgraverne utstyret deres. Men var gullgraverne ofre for menneskehandel?

Ønsker vi at kvinner inngår slike avtaler? Nei.

Ønsker vi at kriminelle nettverk tjener penger på denne måten? Nei.

Hjelper sexkjøpsloven? Nei. Det er begrenset hvor mye tid, ressurser og rettssikkerhet som bør kastes bort på voksne mennesker som inngår avtaler om å ha sex.

Jeg har en hypotese om at mesteparten av politiets innsats mot menneskehandel er å mase på sexarbeidere som ikke ønsker å snakke med dem. Og å spane på bordelldrift hvor hverken kunder eller sexarbeidere trenger hjelpen deres. Dommene viser ikke noe annet enn et ønske om å pynte på statistikker ved å plage normale mennesker. Noe storstilt slaveri har de i alle fall ikke stoppet. Har noen bevis på det motsatte må de gjerne legge igjen en melding i kommentarfeltet og fortelle meg hvilke kilder de har brukt, annet enn enkelthendelser og anekdoter fra sinnsforvirrede mennesker som Tanja Rahm.

Hvilken hån er det ikke overfor ofre av ekte forbrytelser at saken deres henlegges, mens politikrefter brukes for å ta menn som kanskje tilegner seg sex ved bruk av penger?

Ønsker man å stoppe det de kaller for menneskehandel, så ville det gi langt større mening å regulere et lovlig marked. En nigeriansk turist kan ikke starte en frisørsalong og begynne å arbeide i Norge. Det er derimot fullt ut lovlig for vedkommende å tjene penger som sexarbeider. Løsningen ville kanskje være å sende ut dem som ikke er turister? Da lønner det seg ikke å komme hit. Både bakmennene og sexarbeiderne taper penger. På en eneste dag i Stavanger greide man med utlendingsloven å gjøre det sexkjøpsloven aldri får til.

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.