Velkommen til liket av en dårlig aprilspøk

Jeg har aldri likt aprilspøker. Dermed spurte jeg meg selv om jeg skulle lage en dårlig spøk eller skrive en sak om aprilspøker, og jeg tenkte som Ole Brum og Audun Lysbakken: Jeg skal gjøre begge deler.

Her er restene av forsøket på dårlig april-humor. Hovedgrunnen til at det ikke fungerte er jo fordi jeg knapt har noen følgere på Twitter, og hele spøken er jo designet for Twitter. Alle andre driter jo i hele problemstillingen og mysteriet om hvorvidt Se & Hør skal avsløre Doremus Schafer. 10% av dem som følger meg er pornoboter som vil jeg skal følge dem. 60% av følgerne mine er bare folk som misliker meg, og humor krever vel litt velvilje hos mottakerne. Null retweets. Knapt noen lesere på denne siden. Jeg hadde brukt 5 minutter på å lage bildet nedenfor, som visstnok var skjermdump fra en artikkel  fra av Se og Hør, som i ettertid «er blitt fjernet».

De fleste driter vel i hele greia, slik normale folk egentlig burde gjøre. Ja, faktisk driter alle i dette, selv om de bruker Twitter.

poissondavril

 

Senere på dagen slo det meg at det hadde vært langt mer festlig å gjøre bruk av Ubaydulla Hussain. Han var med på den opprinnelige listen over kandidater, og jeg sparket meg selv da jeg så at han var i mediebildet i dag. Det var jo heller denne her jeg skulle gått for. Med en populær hashtag hadde jeg kanskje nådd frem til flere lesere. Hadde jeg fått mange sinte kommentarer så hadde det jo vært en suksess.

 

poissondav2

 

Men som spøk var dette med Nerdrum et totalt mageplask. Ingen brydde seg. Ingen har reagert. Og spøken har ikke fått noen andre enn meg til å smile. Rett og slett ræva var dette. Det tar jeg ikke så tungt, for det samme kan sies for alle mediers aprilspøker.

Så la oss heller se på andre aprilspøker. Dagens desidert festligste aprilspøk i norske medier var denne her: En mann truet et postbud med en våpenlignende gjenstand, og ble etterpå pågrepet av bevæpnet politi. Saken er jo sann, men likevel hysterisk morsom.

Den topper nesten den morsomste aprilspøken jeg noensinne har lest, nemlig da politiet i Bergen «pågrep» en narkoman første april 2011, for deretter slippe ham løs og hånle mens de kjørte vekk fra stedet.

Og så har vi en asylbeboer som ville delta i den norske tradisjonen med aprilspøkerier og ringte til politiet med en falsk nødmelding. Morsomt. Det viser at privatpersoner skaper mer humor enn de fleste avisene, som har begredelige spøker.

Prøvde å se om jeg kunne finne ut hva Aftonbladet i Sverige hadde som aprilspøk, men det ble for vanskelig.

EU er ute med en spøk om at de skal ta over asylpolitikken til alle medlemslandene. Det er kanskje ikke ment som en spøk, men jeg tror nok Storbritannia og Visegrad-landene velger å tolke det slik. Børge Brende er nok derimot i fyr og flamme, og vil helst iverksette så fort som mulig hvis dette viser seg å stemme.

EU, i likhet med aprilspøker, later til å være en tradisjon som intet flertall har stemt for. Men den er der nå likevel.

Verst var nok likevel aprilspøken til et velkjent nettsted. Tenk så mange autister som måtte finne seg noe annet å gjøre denne dagen. (Forstår du ikke aprilspøken deres, så bare vær glad til og lev livet ditt.)

prank

 

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.