Dakar lille Virke. (Foto: Crimfant)

Åpent brev til kolikkbarna i Virke

Sist tirsdag havnet jeg i munnhuggeri med ei gråtekone fra Virke. Han benyttet anledningen til å sutre over 350-kronersgrensa på #dax18, og jeg følte det var riktig å påpeke at ingen andre enn profesjonelle sutrere og enkelte kremmere tror dette er en viktig sak.

virkesutrer

Jeg har tidligere sagt at Virke rent teknisk har rett i en del av det de skriver, men bare hvis en har en rent teknisk forståelse av virkeligheten. Derfor avskrev jeg fyren, ettersom jeg ikke greier å ta Virke alvorlig. Jeg har nemlig lest mye av det de lirer av seg.

En ting jeg reagerte på når 500-kronersgrensa skulle innføres var at kremmere påsto at 200-kronersgrensa var fra 1999, og ikke 70-tallet. De viste til et skriv fra Virke.

Ja, det er faktisk riktig at 200-kronersgrensa ble satt langt senere enn 70-tallet. Grensa har ikke vært statisk, og ble regnet ut fra moms og andre statlige avgifter. Det viktige er likevel en kjensgjerning at den reelle verdien på bagatellgrensa var høyere på midten av 70-tallet enn den noensinne har vært etterpå.

I 1982 kunne en derfor sende etter varer for over 250 kroner fra utlandet, da grensa ble justert i forhold til inflasjon. Det tilsvarer litt under 700 kroner i dagens kroneverdi.

Politikere som påstår at grensa har vært 200 kroner siden 70-tallet, og ville vært over 1000 kroner i dagens penger, har forenklet sannheten en del. Men forenklingen er ikke mer usann enn bildet Virke prøver å male: «200-kronersgrensen er i den offentlige debatten feilaktig fremstilt å være uendret siden 1970-tallet. 200-kronersgrensen ble innført 1.3.1999.» Deretter nevner Virke kort det var en innstramning, og går rett til hovedbudskapet sitt uten å forklare mer.

Virke tar da utgangspunkt i at den flytende verdien i forhold til avgifter ble fjernet i 1999. Dette blir å diskutere form fremfor substans. Rent teknisk kom det faste beløpet i 1999 da den var satt til 0. Og så 200 kroner i 2001. En kommer likevel ikke vekk fra at ei krone i 1975 var verdt 5 ganger mer enn i dag.

Virke utelater viktig informasjon fra resonnementet sitt. Det er i beste fall dumskap, og verste fall uhederlighet. Den «feilaktige» forenklingen er faktisk nærmere sannheten, enn slik budskapet fra Virke fremstår.

Sitter jeg i veien? Nei, veien går på utsida. Har du fyr? Nei, jeg er heterofil. Sikkert relevant for autister, men ikke oss andre. De hadde fremstått som ærligere om de bare hadde latt hele problematikken ligge.

Virke påstår til stadighet at 200-kronersgrensa er et særnorsk fenomen. Mange andre EU land har lignende tollgrenser mot land utenfor EU. Men de er litt lavere enn vår berømmelige bagatellgrense. Det gjør likevel ikke fenomenet særnorsk.

I USA kan en unngå det «særamerikanske fenomenet sales tax» ved å kjøpe på postordre fra en annen delstat. Uten at jeg har noen god oversikt, så er jeg ganske sikker på at lignende ordninger finnes andre steder også. Bagatellgrensa ble jo innført fordi det ikke lønte seg å sulle med disse småbeløpene. Det er en problematikk som garantert også finnes i andre land.

I Sveits er pakker med verdi opp til 62 CHF unntatt gebyrer og moms, det blir rundt 497 norske kroner. I Sveits har de 8% moms på de fleste varer og tjenester. Bøker har en moms på 2%, og da kan en altså bestille varer opp til 200 CHF, eller rundt 1600 norske kroner med bøker. Porto er medregnet i summen. Ordningen er litt annerledes enn den norske, er dette da et særsveitsisk fenomen? Eller er det Virke som feilaktig ønsker gi inntrykk av at bare Norge har ei bagatellgrense?

Virke nevner heller ikke så ofte at innenfor EU finnes det ingen beløpsgrense. En betaler moms i landet en handler hos. Sett ut fra mine egne innkjøp, så tror jeg faktisk jeg kunne spart mye penger på å fjerne hele 350-kronersgrensa og gått for frihandel med EU. Selv med norsk moms på varene, fremfor EU-landene sine lavere momssatser.

Det blir litt surrealistisk at Virke påstår de faktisk ønsker dette. Det virker mer som et vikarierende argument for å angripe bagatellgrensa. Hvis netthandelen faktisk ble fullstendig åpnet mot EU, så har jeg vansker med å forstå hvordan norske kremmere skulle overleve. Pris og sortiment er langt bedre i utlandet enn hos norske nettbutikker. Kan jo hende at noen nettkremmere kunne solgt tørrfisk og tørket elgkjøtt til Europa? På andre felter er i alle fall løpet kjørt for dem.

Men akkurat nå skriver Virke varmt om EU sine digitale strategier.

Det er litt søtt å se Virke argumentere for at det er viktig å fjerne 350-kronersgrensa for å tilnærme oss EU, samtidig som de går imot andre forslag som gjøre det mulig å «harmonisere oss med EU». De ønsker for eksempel ikke at norske forbrukere skal kunne bruke europeiske streamingtjenester. Mottoet til Virke er tydeligvis: Blir det dyrere for norske forbrukere, så er vi for!

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.