Russ. Eller Rus(s), som det også skrives. (Foto: Sean Hayford O'Leary)

En studie i udokumenterte påstander

Det begynner bli 100 år siden sort/hvitt stumfilmen Nosferatu ble forbudt av Filmsensuren. Siden den gang har debatten forflyttet seg fra kinofilmer til videovold og VHS-pornoen. Og derfra til dataspill og nettporno. Selv om det aldri har blitt påvist noen klar sammenheng mellom fiksjonsfortellinger og kriminalitet, så gir enkelte seg aldri. Vanligvis ligger det ideologisk ballast i krisemaksimeringen. Nå er det visst harry russelåter som skaper seksuelle overgrep.

«Låtene er så å si oppskrifter på date rape.» skriver Sigrid Hvidsten i sin kommentar om TIX & The Pøssy Project. Like bombastisk var hun ikke hos Aktuelt på NRK 2. Da Ole Torp spurte om hun mente at sangene oppfordret til overgrep hadde hun visst skiftet mening. Sangene var visst ikke lenger en ABC i overgrep, men hun bekymret seg over det større bildet.

Det er ufattelig billig å påstå at noen skaper tragedier for andre mennesker, uten å måtte dokumentere årsakssammenhengen. Det minner egentlig litt om Ludvig Nessa som mener 22. juli var en konsekvens av abortpolitikken.

Meg bekjent finnes det ingen anerkjent forskning som viser klare sammenhenger mellom voldtekt og ordinær pornografi. Et kjapt blikk hos Bureau of Justice Statistics viser egentlig at seksuelle overgrep mot amerikanske kvinner har halvert seg i perioden 1995 til 2010, da nettpornoen ble mer mer tilgjengelig for befolkningen. Selv om TIX & The Pøssy Project faktisk hadde hatt låter som glorifiserte voldtekter, er det usikkert om de ville hatt noen innvirkning på krimstatistikken. Men de sangene finnes ikke, for de har ikke blitt lagd.

Ingen av kritikerne til TIX & The Pøssy Project kan vise til hvilke vers de synes handler om faktiske overgrep. De uttrykker seg tåkete om farlige holdninger, og siterer noen sangvers de tydeligvis ikke har forstått. Til tross for at sangene ikke inneholder så veldig avansert lyrikk.

«Jentene på russetreff er horer og luremus. De skal skjenkes til de blir villige – eller ikke klarer å si nei.» skriver Hvidsten om russelåten «Sjeiken».

Teksten er: Og i kveld er det lov å være hoooreeee! Vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?

«Skal» er et ord som henviser til en tvangssituasjon. Som dere ser i sangteksten så blir det fremsatt en anmodning. Da blir samtykke en forutsetning. Og invitasjonen kommer altså før de har blitt drukket under bordet.

– Vil du være med meg hjem hvis jeg skjenker deg no sprit da?

– Nei!

Så enkelt kan det gjøres. Bare fordi det er lov å være hore, så er det ikke påkrevd. Hvis du ikke ser på deg sjøl som ei luremus eller skitten pike, så angår vel ikke sangtekstene deg?

Jeg kan forstå at foreldre reagerer på låtene. Det er sikkert lite hyggelig å se sine unge håpefulle dra ut til et arrangement hvor flatfyll er standard og bakgrunnsmusikken er sexfikserte barnelåter. Det betyr likevel ikke at de 12 foreldrene som lagde fellesskrivet «Russesangene er en studie i objektivisering av kvinner» har rett. Fellesskriveriet var egentlig bare en studie i udokumenterte påstander og personlige tolkninger. Sånn sett perfekt for Dagbladets meningsseksjon.

Foreldrene skriver: Titalls tusen kroner kostet det dem å få en låt som handler om at jenter blir «knulla bare for lættis».

Verset de har analysert fra «Fairytopia» er: Jeg ser du har en sykt digg ass, blekka med en tættis. Det står: «Jeg bare knulla deg for lættis».

Slik leser jeg dette: Jenta har ei fin rompe. Hun har antakeligvis en tatovering på korsryggen. Den sier «Jeg bare knulla deg for lættis». Tatoveringen bruker personlig pronomen i 2. persons objektsform: Deg. Det er altså ikke jentene som knulles for lættis, men denne jenta som knulla noen bare for lættis.

Da blir det rimelig lættis når de 12 foreldrene i neste avsnitt skriver at diskusjonen handler om at «jenter skal ha rett til sin egen seksualitet, på sine egne premisser og innenfor egne grenser.» Den fiksjonelle jenta i ei harry russelåt skal jo ikke få sette grensene sine selv, det er nok de 12 sinte foreldrene som vil fastsette grensene og premissene hennes.

Til saksopplysning tror jeg ikke at oppdragsgiverne bak «Fairytopia» har tættiser som sier de knuller for lættis. De er sikkert helt normale jenter med en velutviklet humoristisk sans, og litt for mye penger.

Det skal selvsagt være lov å tro at harry russelåter er et likestillingsproblem som skaper voldtekter. Det er lov å ha ekstreme og virkelighetsfjerne meninger i Norge, på samme måte som det er lov å lage sangtekster med ordene «drikke», «hore», «knulle» og «fitte». Det sistnevnte er litt mindre fordummende å høre på.

 

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.