Jeg banner i Amiga-kirka

Som mange andre fra aldersgruppa mi var den første datamaskinen min en Commodore 64. Den fikk jeg i 1986. I 1993 ble julegaven en Commodore Amiga 1200. Det var denne jeg begynte å gjøre litt mer vettuge ting på. Mens de fleste andre leverte skolestilen med sirlig løkkeskrift, så leverte jeg fryktelige utskrifter fra en nåleskriver. Brukte også Amigaen på internett i et par år.

På begynnelsen av 90-tallet var Amiga-brukerne en betydelig del av markedet. Det var vanlig at større spill også kom i en Amiga-versjon. Mange gode nytteprogrammet ble også lagd, enkelte kom bare på Amiga. Commodore forsvant etter konkursen i 1994. Amiga-teknologien har siden vært en kasteball mellom en rekke obskure firma som lager produkter til de spesielt interesserte. I 2000 var Amigabrukerne redusert til en gjeng særlinger.

Mac og PC stod igjen. Nå til dags er ikke Mac noe annet enn en dyr PC, så en kan egentlig si at PC vant til slutt.

I 1998 kjøpte jeg den første X86 maskinen. Eller en PC med Windows 98, som det også kan kalles. Da forlot jeg Amiga-plattformen for godt. Har veldig gode minner fra Amiga-dagene, men husker også at det var jævlig mye knoting for å få til helt enkle oppgaver.

Nå til dags er programmene lagd med brukervennlighet i bakhodet, av og til litt for mye. Da jeg installerte Linux på en gammel PC kunne jeg gjenoppleve litt av knotingen fra Amiga-dagene, for der er det ofte programmene lagd av en person, fremfor et større team. Kjente problemer og feil ble aldri fiksa. Og spurte en om hjelp på et forum, satt en igjen med flere spørsmål enn svar.

Men Amiga var faktisk et alternativ jeg kunne fortsatt å bruke, hvis jeg bare hadde gidda legge inn litt innsats. Jeg kunne kjøpt overprisede, rare hovedkort med mistenkelig lite datakraft. Og så kunne jeg installere et operativsystem som kostet flesk og var fullt av bøgger. Amiga er en plattform med nesten like mange kremmere som det er brukere. Som sagt, en gjeng særlinger.

Det er sikkert en fin hobby å gjenopplive et gammelt datasystem, men det er vel ikke noe jeg ville brukt tid på. Amigaen sin Workbench var aldri et spesielt bra operativsystem, selv om det fikk jobben gjort. Men på 90-tallet var det ufattelig mye bedre med en Amiga og TV-skjerm på kottet, enn en felles PC for familien i stua.

Utvikleren av AmigaOS4 er nå konkurs. Og jeg viser meg som en illojal Amiga-entusiast, for jeg er bare glad til. Jeg hadde ingenting imot AmigaOS4 eller firmaet Hyperion, men hele produktet deres virket håpløst. Det er ingen ny teknologi å hente i Amiga-plattformen. Amiga hadde storhetstida si for rundt 25 år siden. Markedet viste oss at den beste løsninga var en fri konkurranse mellom tredjepartsleverandører. Masseproduksjonen fra et utall produsenter ble drivkraften for teknologien gjennom 90-tallet. Da hang ikke Commodore med lenger.

Jeg håper at Amiga har blitt lite lønnsomt for disse obskure firmaene. Gribbene som sirklet liket av Commodre og har gnagd på beina siden. Kun nostalgien har noen verdi for meg. Jeg håper derfor at firmaet Cloanto snart går dukken. Det er egentlig ganske uklare eierskap på arven etter Commodore, men slik jeg forstår det eier Cloanto rettighetene til den gamle teknologien fra 90-tallet. Og det er egentlig den eneste delen som fremdeles betyr noe for meg.

Hvis noen ønsker å bruke et operativsystem som Workbench på en moderne PC, så er AROS et fantastisk prosjekt. AROS greier visst ikke å kjøre gamle Amiga-spill uten emulator, og derfor er det litt uinteressant for min del. Men det er gratis, og det har åpen kildekode.

UAE er en fantastisk emulator. Det eneste problemet er at en må skaffe Kickstart-filene selv. For de som ikke vet hva Kickstart er, så var dette et lite program lagret i maskinens innmat. Kickstart gjorde det mulig å laste inn andre programmer, som f.eks en diskett med Workbench.

Skal en skaffe Kickstart-programmene (uten å kjøpe fra Cloanto) må en enten laste dem ned fra de lugubre avkrokene på internett. Eller bruke et program på den gamle Amigaen sin og hente ut dataene selv. Eller bruke den hjemmesnekrede utgaven AROS-prosjektet lagde.

Jada, jeg vet at de bare tjener penger på sin egen eiendom, men ting hadde vært så mye lettere hvis Amiga ikke lenger ga noen økonomisk fortjeneste og Cloanto bare forsvant.

Jeg har bare tro på to Amiga-prosjekter. Det er UAE og AROS. Daukjøttet Amiga Inc, Cloanto og Hyperion kommer jeg ikke til å savne hvis/når de forsvinner. MorphOS ønsker jeg alt vel, men jeg tror AROS er bedre og at MorphOS ikke overlever i lengda.

Fremtida til Amiga ligger i åpen kildekode blant fanboys, ikke hos kremmere med vaporware.

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.