Når en hallik tar utbytte fra prostitusjon er det menneskehandel. Når staten krever skatt er det? (Bilde: Sluts unite)

Reklamasjonsrett på sexkjøp og menneskehandel?

(Til glede for alle leserne mine, så legger jeg ut et bearbeidet innlegg jeg hadde borte hos verdidebatt på bloggen min.)

Rapporten om sexkjøpsloven har vært tilgjengelig i flere dager. Det mest interessante er at media og politikere ikke har kommentert hvor lavt nivået er på den. Hvordan i all verden var denne rapporten verdt opp mot en million kroner?

Det er mye dumt å pirke på, men jeg skal bare ta for meg menneskehandel i denne kommentaren.

Rapporten trekker frem 3 konkrete dommer. Den ene omhandler ei mindreårig albansk jente som ble grovt utnyttet. «Sexkjøpsloven bidro til bevisførsel» slår rapporten fast. Arrestasjonene skjedde høsten 2008. En lov innført i 2009 bidro med bevisførsel i 2008?

En annen historie fra 2009 omhandler to litauiske kvinner som selv kontaktet politiet. Sexkjøpsloven var ikke relevant for saksgangen i det hele tatt.

Den tredje historien omhandler en nigeriansk hallik som la til rette for brasilianske kvinner som solgte sex og live nettporno i Norge. Vold, trusler eller tvang var ikke omtalt i det hele tatt, han bare tok seg veldig godt betalt. Dom ble avsagt i 2008, men nigerianeren anket saken helt til høyesterett, hvor anken omsider ble avvist.

Dette er faktisk den mest interessante saken de har funnet. Den illustrerer antakeligvis best hvordan antallet av ofre for menneskehandel regnes som såpass stort. Inntil ganske nylig kunne jeg ikke forstå hvordan utenlandske prostituerte som beveger seg fritt i gatene med egen mobiltelefon er ofre for menneskehandel. Forklaringen finnes i Palermoprotokollen. «Misbruk av personens sårbare situasjon» ble lagt til som tvangsmiddel i den norske menneskehandelsparagrafen. En fattig kvinne som frivillig inngår en avtale kriminelle nettverk om å bli prostituert i et mer velstående samfunn blir nærmest automatisk et offer for menneskehandel. Hun setter seg da i gjeld til kriminelle, for det viser seg at de ikke smugler folk inn i Vesten gratis.

Effektivt øker en tallet på menneskehandel-ofre, samtidig som en reduserer graden av alvorlighet ved ordet «menneskehandel».

«Politiet sier de aldri har møtt på en kjøper som innrømmer at han har skjønt at han har kjøpt sex av et offer for menneskehandel.» beretter Vista Analyse. Men har disse kundene da forstått at ofrene ofte er tvangsprostituert på frivillig basis?

Stadig flere ofre ankommer for å få stønad

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) registrerte 319 potensielle ofre som fikk bistand i 2010. Alle potensielle ofre har krav på en 6 måneders refleksjonsperiode, hvor de får bosted, trygd og offentlige tjenester. Gyldig oppholdstillatelse eller samarbeid med politiet er ikke noen forutsetning for å motta denne støtten. Politiet innrømmer også at en del potensielle ofre fortsetter å prostituere i refleksjonsperioden. Etterpå kan de søke om asyl eller økonomisk støtte for reise tilbake til hjemlandet for å re-etablere seg. I 2012 var tallet steget til 349 ofre. At det var mindre potensielle ofre før 2009 trenger ikke bety at sexkjøpsloven har feilet, det kan bare hende at flere tilreisende ofre har fått nyss i ordningene.

Vista Analyse mener de fleste utenlandske prostituerte på norske gater er ofre for menneskehandel, og viser til en rapport fra Nadheim lagd i 2006. Det er korrekt at Hans Erik Schei ved Kirkens Bymisjon skrev: «Vi antar nå at majoriteten av de utenlandske kvinnene vi møter er eller har vært utsatt for menneskehandel hvis vi legger straffelovens definisjon av menneskehandel i paragraf 224 til grunn.». Rapporten beskriver senere at de har vansker med å få enkelte av kvinnene til å forstå de er ofre. Dette er hverken en vitenskapelig eller nyansert analyse. Hans Erik Schei har også ignorert henvendelsen min til ham, så han er visst uinteressert i å redegjøre for hvilke definisjoner han har lagt til grunn.

Og heri ligger mye av problemet med omtalen av menneskehandel i disse rapportene. De viser til andre rapporter, som viser til andre rapporter. Definisjonene og kildematerialet fremstår nesten aldri som noe håndgripelig.

«I følge UNDOC [UNODC?] (2006) er menneskehandel med kvinner mest omfattende i land som Belgia, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland og Tyrkia. Som tabellen nedenfor viser, er det også i disse landene at prostitusjonslovene er mest liberale.» skriver Vista Analyse, mens de utelater andre land med påstått høy grad av menneskehandel som USA, Japan og Israel. Dessuten viser de til en tabell med prostitusjonslovverk anno 2014. I 2006 ville Norge havnet i samme kategori som Belgia, Israel og Italia når det gjelder prostitusjonslovgivning, og hatt et mer liberalt lovverk enn Japan og de fleste delstatene i USA. Sverige og Island beskrives som å ha en middels andel av menneskehandel på lik linje med Norge, Finland og en rekke andre land som i 2006 hverken hadde forbud mot sexkjøp eller prostitusjon. Den bastante konklusjonen til Vista Analyse om sammenhengen mellom menneskehandel og et liberalt lovverk er mildt sagt spekulativ.

Den rapporten jeg synes har mest oversiktlige tall om menneskehandel er fra Eurostat i 2013. Mens land som Norge, Tyskland og Sverige får tallene fra politivesen, så er tallene fra Nederland hentet fra interesseorganisasjonen CoMensha. Tallene fra Italia blir ikke en gang redegjort for, som kan være en del av forklaringen på hvorfor menneskehandel-tallene herfra er skyhøye. Norges ofre for menneskehandel regnes som 36 i 2010. Nederland får 993 potensielle ofre. Vi kan da ta i betraktning at KOM sitt tall på potensielle ofre i Norge er 319. Sett i forhold til innbyggertall (16,5 millioner mot Norges 4,9 millioner) var egentlig Norge i en dårligere situasjon enn liberale Nederland når det gjelder «potensielle ofre» i 2010.

Et ouija-bord er et viktig redskap for å snakke med ånder

Politiet mener sexkjøpsloven er et viktig virkemiddel i kampen mot menneskehandel, uten å gi noe tydelig poeng hvorfor det skulle være tilfelle. Vista Analyse har tydeligvis ansett det som uinteressant å stille kritiske spørsmål til informantene fra politiet.

«Noen dommer understreker betydningen og relevansen av sexkjøpsloven. Her pekes det blant annet på en av menneskehandelsdommene hvor kvinnene ble «prøvd» og voldtatt på et hotell umiddelbart etter at de ankom Norge. Deretter ble de sendt rett ut på gata. Dette ble fortalt til politiet av russiske prostituerte. Det påpekes at både hallik- og menneskehandeldommene fungerer over lenger tid på sexkjøp ved at de har en preventiv effekt på størrelsen på markedet.»

Er det jeg som har misforstått noe, eller er dette avsnittet fra Vista Analyse helt meningsløst? Hvor blir betydningen av sexkjøpsloven understreket?

Hver gang en sexkunde unnslipper sin bot dør en fe i Neverland

For meg virker det også veldig rart at politiets bruk av ressurser aldri blir diskutert i den konstante rautingen om at sexkjøpsloven må håndheves oftere. I Trondheim hvor politiet prioriterer forbudet mot sexkjøp, fremfor annen kriminalitet, ble det i perioden 2009-2012 innledet etterforskning av 0 menneskehandel-saker. I 2011 skrev Adresseavisen at Trondheimspolitiet henla saker med en rekke grove overfallsvoldtekter.

I evalueringen presterer en representant for påtalemyndigheten å uttale at «en av de klareste effektene av sexkjøpsloven er mindre hvitvasking av narkotikapenger.» Hvis DET er den klareste effekten, så har vel loven feilet?

Nå er jeg hverken jurist eller forsker, men jeg vet at Oslo Tingrett mener at inntekt fra prostitusjon er både skatte- og momspliktig. Hva med å sjekke regnskapene i disse hvitvaskingssakene?

Det kommer ikke frem noe annet enn at politiet synes det er flott at ALLE prostituerte får lavere inntjening. For da blir det sikkert mindre menneskehandel eller noe sånt. Dessuten er sexkjøpsloven sikkert kjekk å ha. At politiet også ønsker å utvide hallikbegrepet til å omfatte annonseløsninger på nettet gjør meg usikker på om vurderingene deres er faglig begrunnet eller internpolitiske.

Det er vanskelig å finne yetier. Derfor er det sikkert en betydelig økning av yetibestanden.

Sexjøpsloven skal være en lov som indirekte søker å stoppe menneskehandel. Jeg kan ærlig talt tenke meg mer pragmatiske og effektive løsninger på disse problemene. Antall menneskehandel-dommer er i alle fall ikke spesielt overbevisende. Siden 2010 – 2012 har 11 personer fått tvangsprostitusjons-dommer mot seg i norske tingretter. Fra 2006-2008 ble 11 personer dømt for den samme kriminaliteten. Tyder det på at sexkjøpsloven har gjort det så mye enklere å etterforske menneskehandel? Vista Analyse mener det, for det har politiet sagt til dem.

Kan det norske folk få en uhildet tredjepart til å vurdere kvaliteten av denne rapporten, og eventuelt få refundert pengene staten betalte til Vista Analyse? Mine damer og herrer, vi kan ha blitt svindlet.

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.