Den olympiske kajakkpadleren Ingeborg Rasmussen presenterer svada for en samlet presse. (Bilde: Justis- og beredskapsdepartementet)

Olympisk padler ror i land bestillingsverk

 Det var ikke spesielt uventet at Vista Analyse leverte en skuffende rapport. Den inneholder like mange hull som en sveitserost. Dette arbeidet skal visst kunne gi dem opp mot en million kroner. Vista Analyse har sikkert ledd hele veien til banken når det gjelder denne rapporten. 

Gruppen har en hovedvekt av kvinner. 3 kvinner som har tung utdannelse innenfor samfunnsvitenskap. Dette er da 2 middelaldrende damer som har tjent gode penger fra det offentlige, og en ung fremadstormende dame med lang fartstid innenfor universitetsmiljøer. Også har vi en gubbe som tidligere har forfattet såkalt forskning om prostitusjon tilsammen med to italienske feminister. Allerede her tilsier de fleste av fordommene mine at rapporten fra Vista Analyse neppe kommer til å være spesielt objektiv. Er det noen som ønsker vedde penger på at disse menneskene har en politisk ideologi til høyre for Arbeiderpartiet?

Men la oss se nærmere på denne rapporten for å bekrefte alle fordommene mine. Jeg har jo allerede fastslått at den tekniske standarden er elendig, men kanskje innholdet er bedre?

Kunngjøringen på Doffin var veldig klar på hva formålet av denne evalueringen skulle være: «Det ble i debatten uttrykt bekymring for virkningene et forbud ville få for personer som solgte seksuelle tjenester. Regjeringen vil evaluere virkningene av lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester med tanke på å utforme gode og målrettede tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon.»

Vista Analyse har derimot bestemt seg for at det blir umulig å vurdere loven mot sexkjøp uten samtidig å trekke inn hallik-paragrafen og menneskehandel-paragrafen. Akkurat hvorfor de er nødt til å trekke inn lovverk de ikke har blitt bedt om å vurdere er visst på grunn av en uhåndgripelig synergi-effekt.

For å underbygge at prostitusjonsmarkedet har blitt redusert viser de til bearbeidet grafikk fra Pro-Senterets årsrapporter. Bearbeidet fordi de har tatt vekk de månedene fra året som ikke passet inn i rapporten deres, for i slutten av året er tallene langt mer like. De tok også vekk tallene fra 2007, fordi disse er lavere enn 2008.

cherrypickingA
cherrypicking2

Hadde Prosenteret hatt tallmateriale fra før 2007, så tror jeg nok sikkert disse ville vise at 2008 var et år med unormalt mange tilreisende prostituerte, uavhengig av noen lov mot sexkjøp. Om det var ordinære markedskrefter som står for nedgangen siden 2008 virker ikke «forskerne» så altfor interesserte i å diskutere. De mener sågar at det norske sexmarkedet har et enormt vekstpotensial.

«Vi anslår – med stor grad av usikkerhet – en økning på 15 prosent i forhold til 2008 i tilfellet uten sexkjøpslov, og en økning på 45 prosent sammenliknet med det omfanget vi faktisk har i dag..» Hvordan de har kommet frem til dette tallet sies ikke helt tydelig. Det er godt mulig at de har trukket tallet ut av ræva til Ane Stø.

Etter å ha fått kritikk for anslaget om at loven har redusert markedet med 25% kom Ingeborg Rasmussen på TV 2 og innrømte stor grad av usikkerhet i forhold til resultatet. Ingeborg Rasmussen sa: «Det betyr at vi kan ikke si helt eksakt om det er 25%, 20%, 50%» Så hun opererer med en feilmargin på 5% nedover og 25% oppover? Har Anders Behring Breivik lært henne prosentregning? En ekte forsker ville erklært seg fallit og sagt at det ikke var mulig å anslå noe ut fra et tallmateriale med en feilmargin på en fjerdedel av totalen.

Menneskehandel er et tema det rautes rimelig ofte om i denne rapporten. Som seg hør og bør, siden det var hovedargumentet for å innføre loven til å begynne med. Problemet er bare at rapporten ikke kan vise til noen ekstraordinær effekt på dette feltet. I stedet satses det på bisarre anekdoter og interne myter hos påtalemakten.

«En 17-årig jente fra Albania ble utnyttet i prostitusjon av tre albanske bakmenn. Jenta bodde i Ålesund i en leilighet eid av en av mennene fra Trondheim-saken i 2006 (dom2 i Tabell8.1) og ble sendt rundt på Vestlandet for å jobbe som tvangsprostituert. Hun hadde en tragisk forhistorie, faren satt i fengsel i hjemlandet og moren var prostituert. 17‐åringen havnet på politiets radar gjennom nigerianske prostituerte som rapporterte å ha blitt truet av en av de albanske bakmennene. Jenta nektet for at hun ble tvunget til noe som helst, men påtalemyndigheten i Hordaland klarte likevel å bevise at dette var tilfelle. Noen år senere mottok politiet i Hordaland et takkebrev fra henne og hun fortalte blant annet at hun hadde blitt utnyttet i prostitusjon siden hun var 13årgammel. Jenta er nå ute av prostitusjon. Sexkjøpsloven bidro til å identifisere omfanget av menneskehandel i denne saken.»

Det er antakeligvis denne saken det er snakk om. Mennene ble arrestert i 2008. Kan noen forklare meg hvordan sexkjøpsloven som ble håndhevet fra 2009 og utover bidro til å identifisere omfanget av menneskehandel i 2008?

«Ofrene i denne saken var to kvinner fra Litauen. De ble begge forespeilet jobb i Oslo, men da kvinnene (født 1987 og 1989) ankom Norge i juli 2009 ble de kjørt direkte til et hotell hvor den ene av kvinnene ble brutalt voldtatt av den nå dømte bakmannen, også fra Litauen. Dagen etter ble kvinnene gjort kjent med at den forespeilede jobben ikke besto i en barjobb, men at de skulle prostituere seg på gata i Oslo. Kvinnene motsatte seg dette, men ble truet til å gjøre som mennene anført av den dømte bakmannen sa at de skulle gjøre. De var uten penger, kunne ikke språket og visste ikke hvordan de kunne få hjelp. De ble instruert i hvordan de skulle jobbe og fikk beskjed om at seksuelle tjenester i bil skulle ha en pris på 500 kroner og samleie hjemme hos kunden en pris på 1000 kroner. Kvinnene fikk ikke beholde pengene de tjente selv og begge ble utsatt for vold og seksuelle overgrep av litaueren. Dette pågikk i 2-2,5 måneder. Den ene klarte å rømme og fikk kontakt med Pro Sentret, den andre fikk, etter en voldtekt, ringt politiet som sørget for at hun ble undersøkt ved voldtektsmottaket. Litaueren ble dømt til 5 år i fengsel (minus varetektsperioden) for menneskehandel (mot den ene av kvinnene), voldtekt og hallikvirksomhet.»

Og ingen ble dømt for kjøp av seksuelle tjenester. Ei heller bidro sexkjøpsloven til å oppklare saken. Det er ganske utrolig, ingen av de reelle menneskehandel-sakene denne rapporten skriver detaljert om hadde noen ting å gjøre med sexkjøpsloven. Den siste saken som omtales er en Nigeriansk hallik som «lokket» fattige brasilianske kvinner til å arbeide i Norge. Vold, trusler eller tvang nevnes ikke.

Når det gjelder dommer for menneskehandel etter 2009 så er tallene heller labre med mange henleggelser. Lite å vise til der. Rapporten gir definitivt inntrykk av at hallikvirksomhet og menneskehandel er det samme, men det stemmer vel egentlig ikke? Det blir egentlig rimelig uoversiktelig når de skal sause sammen dommer for sexkjøp med dommer for hallikvirksomhet med dommer for menneskehandel.

Menneskehandel har en helt bestemt definisjon. Jeg er veldig usikker på om de som har laget rapporten mener det er menneskehandel hvis et voksent menneske inngår en avtale med menneskesmuglere om å bli sexarbeider i den første verden. Det kan virke som om de mener dette blir menneskehandel fordi kvinnene bor i et fattigere land, og da automatisk regnes for å være i en «sårbar situasjon».

En rapport fra Nadheim skrevet i 2006  brukes often som bevis for utbredt menneskehandel. Dere kan finne den her. Kirkens bymisjon gjør selvsagt et viktig arbeid, men jeg er usikker på om denne rapporten egentlig kan brukes som et bevis på at utenlandske prostituerte som regel er utsatt for menneskehandel.

Her er hva som faktisk er skrevet:

«Ved utgangen av 2006 har det kommet tydelig fram at mange flere enn vi har trodd av de utenlandske kvinnene er utnyttet av kriminelle nettverk. Vi antar nå at majoriteten av de utenlandske kvinnene vi møter er eller har vært utsatt for menneskehandel hvis vi legger straffelovens definisjon av menneskehandel i paragraf 224 til grunn. Mange kvinner forteller at de har hørt om andre som er blitt utsatt for det vi definerer som hallikvirksomhet eller menneskehandel. Det kan være en indikasjon på at de egentlig forteller sin egen historie, men ikke tør å stå fram av redsel for bakmennene eller bakdamene som det etter hvert også har blitt en del av. Noen ganger vet de ikke selv at de blir utnyttet. De ser på det som en vennetjeneste selv om de bare får beholde en brøkdel av de inntjente pengene.»

Senere fortelles det at Nadheims samarbeidspartnere i Italia også har problemer med å få enkelte av kvinnene til å forstå at de faktisk er trafficking-ofre. . . .

Men vent, påtalemyndighetene har en helt annen positiv effekt de kan vise til:

«Representanten fra påtalemyndigheten viser til at det i en situasjon uten sexkjøpsloven også ville ha vært lettere å hvitvaske narkotikapenger. Dette er et moment som i mindre grad har kommet fram i debatten tidligere. Bakmennene til de nigerianske kvinnene i markedet utnytter de prostituerte til å hvitvaske narkotikapenger. Politiets håndheving av sexkjøpsloven (monitorering av markedet og antall treff/nye personer i markedet) kan bevise at en kvinne i prostitusjon umulig kan ha tjent alle pengene selv og dermed bygge opp bevis for at hun har blitt utnyttet til å hvitvaske narkotikapenger. Hvis loven oppheves kan dette føre til flere nigerianske kvinner på sexmarkedet i Norge og dermed mer hvitvasking av narkotikapenger. Om sexkjøpsloven blir borte, vil det være betydelig vanskeligere å bevise at kvinnene ikke har tjent disse pengene selv. Representanten fra påtalemyndigheten presiserer at en av de klareste effektene av sexkjøpsloven er mindre hvitvasking av narkotikapenger.»

Tja, hvis det er den klareste effekten så har vel loven i grunnen feilet. Er det ikke fascinerende at turister fra den tredje verden lovlig kan tjene penger på prostitusjon, men ville blitt (rettmessig) deportert hvis de drev en neglesalong uten arbeidstillatelse? Sorry, men dere får finne en bedre måte å avsløre hvitvasking på.

Jeg legger merke til at intervju med politiet har blitt viet 19 sider. Intervjuer med de prostituerte selv rommer knapt 10 sider, til tross for at lysningen på Doffin helt klart har et hovedfokus på at utredningen skal ta for seg effekten av lovverket for prostituerte. Når man leser rapporten får man nesten inntrykket av at oppgaven var «Finn noe statistikk som underbygger å beholde loven mot sexkjøp. Ignorer det som ikke støtter dette synet. Legg vekt på alt som støtter sexkjøpsloven. Ikke vær redd for å bruke fri fantasi i prosentanslag.»

Om vold slår rapporten fast: «I Pro Sentrets undersøkelse fra 2007/2008 svarte 52 prosent (N=95) at de har opplevd vold i prostitusjonen i løpet av karrieren. I en oppfølgende undersøkelse fra 2012 er det 59 prosent (N=123) av respondentene som rapporterer om vold i løpet av de siste 3 årene (Pro Sentret 2012). Dette gir inntrykk av en tendens til mer vold etter at loven ble innført i 2009, . . . .»

>2007/2008 svarte 52 prosent (N=95) at de har opplevd vold i prostitusjonen i løpet av karrieren.

>2012 er det 59 prosent (N=123) av respondentene som rapporterer om vold i løpet av de siste 3 årene.

>i løpet av karrieren

>i løpet av de siste 3 årene

>Dette gir inntrykk av en tendens til mer vold etter at loven ble innført i 2009

No shit, Sherlock!

Men likevel kommer Team Rasmussen frem til at tallmaterialet ikke viser noen reell tendens, fordi definisjonene av vold hadde blitt mer vide hos Pro Senteret. For det var jo disse definisjonene og ikke tidsaspektet som gjorde hele forskjellen.

«Vi finner ikke grunnlag for å kunne si om volden er økt eller redusert som følge av sexkjøpsloven. Det formidles et inntrykk av at det er færre som anmelder. Hvorvidt dette i tilfelle skyldes sexkjøpsloven eller en endret sammensetning med en større andel prostituerte fra grupper som av andre årsaker ikke ønsker å ha kontakt med politiet, har vi ikke grunnlag for å vurdere. Derimot finner vi støtte for at flere, og da særlig prostituerte i gatemarkedet, opplever en større utrygghet etter sexkjøpsloven ble innført.»

Neimen, lar dere utilstrekkelig tallmateriale stoppe dere fra å komme med noen konklusjon? Det var da ikke likt dere.

Jeg må i denne omgangen avslutte gjennomgangen min av denne rapporten. Jeg tror det fremstår som tydelig at det er en latterlig rapport skrevet av noen latterlige mennesker. Ingeborg Nancy Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien Hansen kommer til å bli forfulgt av denne rapporten så lenge de lever. Er de sinnssyke? Trodde de ikke at noen kom til å gidde å lese dette? Det er mildt sagt utrolig.

La oss runde av med en godbit. Jeg ler hver gang jeg leser denne på side 63: «Som regel blir forelegget vedtatt på stedet, og størrelsen på boten øker, opp til 25 000 kroner, når flere forhold/kjøp innrømmes. Flere gir uttrykk for lettelse ved å bli tatt.»

En lettelse? En lettelse av bankkontoen? Det er vel den desidert dummeste setningen i denne rapporten, og her kunne man finne mye dumt. «Puh, konstabel! Det var jaggu godt du tok meg i å ha sex med en  samtykkende, voksen kvinne. Nå kan jeg endelig sove uten mareritt hver natt.»

Men de mest latterlige forblir vel det norske folk som betalte opp mot en million kroner for denne rapporten. Kan vi få pengene våre tilbake?

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.