Jonas Gahr Støre (AP) kan dette med å gå inn i dialoger. (Bilde: Magnus Fröderberg)

Gjør en forskjell

Jeg tar ofte meg selv i å bruke uttrykk som er direkte engelske oversettelser. Det er ikke noe jeg er stolt over, og jeg innrømmer at dette ikke er spesielt heldig. Jeg legger mye lettere merke til at andre bruker uttrykk som ikke kler norsk språkdrakt. 

Forleden så jeg en fjernsynsreklame for en humanitær organisasjon. De mente jeg kan gjøre en forskjell. Gjøre en forskjell er direkte oversatt fra «make a difference». Det vil si at en skal forbedre verden med sine handlinger. Rent logisk kunne dette bety at en også kan gjøre verden verre, men jeg har aldri hørt uttrykket brukt slik.

Jeg bruker selv en mengde uttrykk som sikkert er språklig dårlige. For eksempel spørsmålet «hva tenker du om det?» Dette har innarbeidet seg i hjernen min. Det føles ikke som veldig dårlig norsk lenger. Det er en forkortet versjon av «Hvilke tanker har du gjort deg om et eller annet tema?» Å gjøre en forskjell høres regelrett feil ut. Har hørt om «å gjøre forskjell på folk», men hvordan i alle dager kan «å gjøre en forskjell» bli forstått på norsk med mindre vi kjenner til det engelske uttrykket?

Som det naive fjolset jeg er, så tok jeg kontakt med språkrådet uten å google (hehe, red.anm.) det først. Jeg trodde selvsagt dette var et språklig fenomen som hadde blitt importert av teite rosabloggere og blonde journalistberter som digger sosialisme og californiske såpeoperaer. Språkrådet har faktisk et standardsvar til folk som meg. Det viser seg nemlig at Jonas Gahr Støre har gjort sitt for å bringe det «å gjøre en forskjell» til Norge. Han skrev faktisk boka. Ja, boka hans heter virkelig «Å gjøre en forskjell».

Marie Simonsen skrev en kommentar i Dagbladet hvor hun sutret over menn på nettet som kaller Jens Stoltenberg for Jensemann og Steklov. De samme mørke kreftene (altså disse mennene, ikke Marie Simonsen, red. anm.) har ofte omtalt Jonas Gahr Støre som Dialog-Støre. Her må jeg si meg hjertens enig med dem. Malingsmillonæren er antakeligvis den politikeren i Norge som påvirker dagligtalen mest. I 2010 var Støre utenriksminister, og jeg skrev tidvis for lokalaviser. Støre erklærte sitt ønske for dialog i hvert eneste intervju som ble sendt på TV. Alle offentlig ansatte og lokalpolitikere ønsket etter dette også å gå inn i dialog. Intet tema var uegnet for dialoger. Man begynte gå inn i en dialog om alt fra koking av kaffe til kommunale budsjetter. Som oftest betydde det bare «Jeg vil ikke snakke om det nå, for jeg vet ingenting, men jeg kommer sikkert til å ta det opp senere. Også bruker jeg ordet dialog så det virker veltalende.» Det er omtrentlig som møtevirksomhet. Når noen i det offentlige er «opptatt i et møte», så betyr det i 7 av 10 tilfeller at ingen vet hvor de er. Det kan godt hende de er på polet og handler inn til helgen.

Mot Gahr Støre står en sjanseløs. Språkrådet mener at siden det ikke finnes noen gode norske alternativer til «å gjøre en forskjell» så vil de ikke råde noen mot å bruke uttrykket. Ingen gode norske alternativer? Forbedre verden? Være med på å dra lasset? Påvirke samfunnet positivt? Gjøre en innsats for andre? Hjelpe andre? Utrette noe positivt? Jeg kan komme på opptil flere uttrykk som ville høres bedre ut enn «å gjøre en forskjell». Det skal jo ikke mye til. Ja, språket er alltid i forandring. Vi låner ofte uttrykk fra andre språk. En forutsetning bør være at det vi importerer til språket gir mening på norsk. Et ord får ikke noen positiv betydning over natten bare fordi PR-fjols og humanitære organisasjoner har lagt sin elsk på det. En forskjell er en forskjell.

Skal det måtte gi mening på norsk? Gjør det noen forskjell da? Gjør en forskjell, slutt å bruke dette idiotiske uttrykket. Pliiiiiiiiiiiiiiiiis, før en tidligere statsminister skriver ei bok med tittelen: «Til alle haterne mine der ute: Hatere som hater på meg er bare misunnelige loosere!».

Hei! Dette er min personlige blogg. Hvis du ønsker å komme med innspill må du gjerne skrive en kommentar. Ønsker du komme i kontakt med meg, så send gjerne en mail til tankefrihet(a)gmx.com. Bytt da ut (a) med alfakrøll. Hvis henvendelsen din er av allmenn interesse kan innholdet bli brukt på bloggen.